Hellig sky med minne- og merkedager: Den 15. oktober 1582 innførte pave Gregor 13 den nye gregorianske kalenderen i Europas katolske land. Den gamle julianske kalenderen var blitt 10 dager forsinket. Luciadagen og «lussinatta» 13. desember 1581 tilsvarte årets lengste natt på 23. desember etter dagens kalender. Den 5. oktober i 1582 ble til 15. oktober det året. Slik ble kalenderen brakt i overenstemmelse med soljevn- og solsnudagene i naturen. Men de protestantiske landene lyttet ikke til paven og vitenskapen. Den nye kalenderen ble først i år 1700 tatt i bruk i Danmark og Norge: 19. februar 1700 i den gamle julianske kalenderen ble til 1. mars i den nye gregorianske kalender. Og trettendedags-jul 6. januar ble til «gamle julaften». I Sverige ble den gregorianske kalenderen innført først i 1753.
I går 14. oktober var vinterdagen på primstaven. Primstaven fulgte den gamle julianske kalenderen. På vinterdagen ca en måned etter høstjevndøgnet gikk bjørnene i hi, og primstavene ble snudd til vintersiden. 14. oktober i Norge i 1699 tilsvarer 25. oktober i år. Med den nye kalenderen fra mars 1700 kom primstaven i utakt med arbeidsåret. Merkedagene kom nå 11 dager tidligere enn før. Primstaven ble derfor vanskelig å bruke.
Bildet fra commons.wikimedia.org viser soluret på den gamle St. Levanskirken helt sørvest i Cornwall. Den er oppkalt etter kong SeLevan. På 400-tallet var han eneboer ved stranden nedenfor kirken. Stien ned til Porthchapel Beach passerer Levans hellige kilde og eneboercelle. Han har en av sine minnedager i dag. Soluret har innskriften «Sicut umbra transeunt dies», det betyr «dagene går som en skygge» (foto Harald Bischoff CC-BY-SA 3.0; kilder: wikipedia; A. Dybdahl og T. Ringnes i snl.no; D. Nash Ford i earlybritishkingdoms.com).
Comments