Hellig sky 19.april

Hellig sky med minne- og merkedager: 19. april er påskeaften i år 2025. I protestantisk tradisjon er dette en stille minne- og sørgedag. I tankene sørger vi sammen med disiplene i nattverdsalen i andre etasje til Markus-familiens hus i Jerusalem. Disiplene ventet på at sabbaten skulle ta slutt og de kunne rømme byen, nå når alt var tapt. Men i den usynlige verden rundt dem skjedde den kosmiske frigjøringskampen som vår trosbekjennelse antyder: Kristus «fòr ned til dødsriket». I den tidlige kirken ble bibelvers som Ef 4,8-9 og 1 Pet 3,18-19 og 4,6 tolket slik at Kristus etter sin død kom med frelse til alle dem som ikke hadde møtt Jesus før. I senere østlig ortodoks teologi og i keltisk kristen tro skjedde derfor det store påskeunderet under den stille overflaten på påskeaften: Kristus «plyndret» helvetet og satte dødsfangene fri («The Harrowing of the Hell» på engelsk). I teologihistorien er dette motivet del av den såkalte klassiske forsoningslæren. Den danske salmepresten Grundtvig satte ord på dette i sin påskesalme «I kvæld blev det banket på Helvedes port» fra 1837: «Så herlig opstod på den tredie dag vor frelser, uskyldig korsfæstet; thi er det på jord nu en salighedssag: Guds Søn haver Helvede gæstet!» (nummer 213 i Den Danske Salmebog). Døden har ikke lenger siste ordet. Guds overveldende nåde når mye lengre enn vi kan se og forstå.

Bildet fra commons.wikimedia.org viser maleriet «Kristus i tåredalen» av den franske kunstmaleren Gustave Doré fra 1883 (La Vallée des larmes, Petit Palais Paris Public Domain; kilder: M. Bruun i foross.no 11.4.20; Catholic Encyclopedia; dendanskesalmebogonline.dk; T. Häner i WiBiLex i die-bibel.de; M. Jones i ncronline.org 21.3.18; Kenneth McKintosh i «Sacred Stones» (2025); B. Sivertsen i «Mari Vassause og Den Hellige Margareta» (1998); wikipedia).