Hellig sky 20. desember: For ca 1400 år siden døde Ursicinus. Han var en keltisk eneboer og misjonær og bjørnevenn i Sveits. Nå i førjulstida formidler julekrybbene at Gud elsket verden med menneskene og dyrene. Også vi skal elske mennesker og dyr. I mange keltiske helgenlegender er dyrene våre venner og medhjelpere her på jorden. Og i Alf Prøysens julekveldsvise synger vi om julestjerna: «Den fyste gong ho skinte så laga hu ei bru imilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku.»
Ursicinus (også Ursan eller Ursitz) var blant de tusenvis av keltiske pilegrimer som gjennom hele middelalderen var eneboere og misjonærer på kontinentet. Ursan var født ca 552 i Irland eller kanskje i det galliske frankerriket. Han ble elev hos den kjente keltiske misjonær og klostergrunnlegger Kolumban i Vogesene. Ursan fulgte Kolumban på ferden oppover Rhinen mot Italia. I alpene skilte de to lag. Ursan ble eneboer ved elven Doubs. Der bygde han et kapell. Han ble venn med en bjørn som delte sin mat og sin hule med ham. Folket fra de alemanniske landsbyene kalte ham for «Bjørnemannen», latinisert «Ursicinus» (fra latin ursus = bjørn). Ursan døde den 20. desember en gang mellom 620 og 625. Over graven ble det reist et kloster som ble til byen St. Ursanne i sveitsiske Jura. Byen har en bjørn som sitt kommunevåpen.
Bildet fra commons.wikimedia.org viser minnehulen for Ursan og bjørnen i St. Ursanne (foto Yesuitus200 CC-BY-SA 2,5; kilder: A. Merkt i BBKL 12 (1997); A. Mooney i celticsaints.org; P.E. Odden i katolsk.no; omniumsanctorumhiberniae.com; J. Schäfer i heiligenlexikon.de; wikipedia.
Comments