Hellig sky med minne- og merkedager: 21. oktober er jomfrumessen på primstaven. Dagen er til minne om Ursula og hennes 11(tusen?) jomfruer. Legenden støtter seg på en gammel innskrift fra ca år 400 i Ursula-kirken i Köln som nevner kvinnemartyrer.
Den senere middelalder-legenden forteller at Ursula var en kristen keltisk prinsesse fra Britannia. Hun skulle bli giftet bort til en hedensk prins. Hun ba om lov til først å reise på pilegrimsferd til Roma, sammen med 11 jomfruer. Også ti eller fire eller syv jomfruer er nevnt. På veien tilbake fra Roma ble kvinnene mishandlet og myrdet av hunerne i Köln. Dette skjedde muligens i år 238, eller under den diokletianske forfølgelsen i 304, eller under folkevandringstiden i 452. Men innskriften i Ursulakirken er eldre enn 452. Martyrene ble gravlagt i Köln. Tallet 11000 er nok en feiltolkning av den latinske tallbokstaven M. Den kan bety både «martyr» eller «tusen»: 11 martyr jomfruer har da blitt tolket som 11000 jomfruer. På 1100-tallet ble det gravd opp en kirkegård med mange skjeletter i Köln. Gravfunnet ga liv til legenden, og fra Köln ble det sendt relikvier til kirker over hele Vest Europa.
I litteraturen pekes det på likheter mellom Ursula-legenden og Sunniva-legenden. Disse kalles for «Nordsjøtradisjonen», en sagnkrets om kristne martyr-prinsesser. Adam av Bremen skrev rundt 1070 i sin kirkesoge om en hulegrav på en øy i Norge langt mot nord der Syvsoverne (fra Efesos) og noen av Ursulas 11000 jomfruer er begravet, og der Olav konge bygde en kirke. Dette er den eldste skriftlige henvisningen til legenden om Sunniva. Bildet viser utsikten fra Sunnivahola på Selja, med Sunnivakirken utenfor: «En hule langt mot nord der Olav konge bygde en kirke …». Nye arkeologiske undersøkelser viser at Sunnivakirken kan ha blitt reist av Olav Trygvason ca år 1000 eller av Olav Haraldsson (den hellige) ca år 1025 (foto MeckyW; kilder: wikipedia; T. Djupedal i «Selja. Sankta Sunniva og heilagøya»; A. Dybdahl og Å. Ommundsen i snl.no; J. Januschek i glaubenszeugen.de; P.E. Odden i katolsk.no; J. Schäfer i heiligenlexikon.de).
Comentarios