Hellig sky 23. september: Adamnán døde for 1320 år siden. Han var en berømt abbed i klosteret på Iona og en viktig politiker. I år er det 1000 år med kristenretten i Norge, og 750 år siden Magnus Lagabøtes landslov. Da passer det at vi også minnes Adomnáns lov fra 697 som vernet sivilbefolkningen under krigshandlinger.
Adamnán (også Adomnán eller Eunon) ble født for ca 1400 år siden mellom 624 og 629. Han var fra Donegal nordvest i Irland. Han var i slekt med Kolumba av Iona. Adamnán ble munk på Iona. Fra 679 var han abbeden der. Han skrev en biografi om sin forgjenger Kolumba, ca to generasjoner etter hans død. Adamnán prøvde å innføre de romersk-kontinentale skikkene på Iona. Han mislyktes med dette i sin egen kommunitet. Men han fikk gjennomslag for sitt syn på flere kirkemøter i Irland. I 697 fikk han vedtatt «Cáin Adomáin» («Adomnás lov») på en kirkekonferanse i Birr i Irland. Dette er den første kjente loven som krever fritak for kvinner og barn i krig og vern for alle ikke stridende parter. Den ble kalt for «lex innocentium» (det betyr «de uskyldiges lov»).
Adamnán døde den 23. september i 704 på Iona. Bildet av Iona Abbey sett fra CalMac-ferja er tatt rundt 1295-års dødsdagen for Adomnán i 1999 (foto MeckyW; kilder: wikipedia; britannica.com; P.E. Odden på katolsk.no; T. Olsen i «Kristendommen og kelterne»; J. Schäfer i heiligenlexikon.de; Ray Simpson i «Saints of the Isles»).
Comments