Hellig sky med minne- og merkedager: 24. februar er mattismess på primstaven. Mattismesse om våren er minnedagen for den trettende apostel Mattias.
Mattias ble slik som også Jesus født i Betlehem, men trolig en tid etter barnemordene til kong Herodes. Mattias ble del av den utvidete kretsen på 72 disipler rundt Jesus. Etter Kristi himmelfart ble han valgt inn til å fylle den ledige tolvte apostelplassen etter Judas Iskariot.
Det finnes flere legender om hans liv og virke som apostel og misjonær. Fortellingene blander sammen livet og martyrdødene til apostlene Mattias og Matteus. Mattias den trettende apostel ble trolig korsfestet eller halshogd ca år 63. Helena som var mor til keiser Konstantin skal ha funnet hans relikvier i Jerusalem ca år 326. Hun fraktet dem først til Roma. Siden lot hun Mattias bli gravlagt i den romerske byen Trier i dagens Tyskland. Over graven ble det reist et bønnekapell. På 1000-tallet ble graven funnet igjen. Klosteret «Abtei St. Mathias» ble da bygget over graven.
I den gamle julianske kalenderen var skuddårsdagen lagt mellom 24. og 25. februar. Mattismess ble derfor også kalt «laupårsdagen» etter norrønt «hlaupár» for skuddår. Den romersk katolske kirke markerer nå minnedagen for Mattias den 14. mai. Dette med tanke på at Mattias ble valgt til apostel i dagene mellom Kristi himmelfart og pinse.
Bildet fra commons.wikimedia.org viser Mattias-klosteret i Trier den 25. februar i fjor (foto Qwertzu111111 CC-BY-SA 4.0; A. Dybdahl i snl.no; J. Januschek i glaubenszeugen.de; P.E. Odden i katolsk.no; J. Schäfer i heiligenlexikon.de; B. Sivertsen i «Mari Vassause og Den Hellige Margareta» (1998); wikipedia).
Comments