Hellig sky med minne- og merkedager: 5. januar er «Gamle julaften» eller «Tolvte dags jul» på helligtrekongersaften. Fram til 18. februar 1700 gjaldt den gamle julianske kalenderen i Danmark og Norge. På 1600-tallet var den blitt 12 dager forsinket i forhold til den nye gregorianske kalenderen fra 1582. Julaften på primstaven 24. desember i den julianske kalender falt i 1701 på 5. januar i den nye gregorianske kalender. 5. januar var blitt til «gamle julaften». Sverige innførte den nye kalenderen i 1753. I første del av 1700-tallet kunne nordmenn som var gift med svensker eller andre som krysset riksgrensen feire julaften to ganger.
5. januar er også kvelden før åpenbaringsdagen 6. januar. De første kristne var ikke så opptatt av Kristi fødselsdag. De feiret påske og at Jesus sto opp fra de døde. Hver søndag minner oss om påskedagen. Etter hvert ble det vanlig å markere Guds åpenbaring i Jesus Kristus («epifani» på gresk) den 6. januar. Da ble både Jesu fødsel minnet, og at han ble tilbedt av vismennene, og Jesu dåp og Jesus sitt første under i Kana. Fra 300-tallet ble fødselsdagen til Jesus feiret i Roma den 25. desember nær solsnu om vinteren, 9 måneder etter vårdagen 25. mars. På epifaniadagen 13 dager etter juledagen 6. januar ble de vise menn minnet. De kom med tre profetiske gaver til Jesus. Natten før speidet de etter stjernen. På den måten er 5. januar også «åpenbaringsnatten». Vi kan bruke dagen og kvelden til å søke tegn av Gud i naturen rundt oss og til å sanse Guds vennlige hilsener i våre liv og til å svare Gud med vår takk og tilbedelse.
For mange ortodokse kristne er åpenbaringsdagen 6. januar den viktigste dagen i julehøytiden. Noen ortodokse kirker følger fortsatt den gamle julianske kalender som nå ligger 13 dager bak den gregorianske kalender. For ortodokse kristne med gregoriansk kalender er det Helligtrekongersaften 5. januar i dag, og åpenbaringsdag 6. januar i morgen. For ortodokse kristne med juliansk kalender er det lille julaften i dag på vår 5. januar, og deres julaften 24. desember er i morgen på vår 6. januar. Deres åpenbaringsdag 6. januar blir på vår 19. januar.
Bildet fra commons.wikimedia.org viser maleriet av Albrecht Dürer d.e. «Kongenes tilbedelse» fra 1504. Maleriet hang i Martin Luthers tid i slottskirken i Wittenberg. I dag er det på kunstmuseum i Firenze (foto Public Domain; kilder: J. Schäfer i heiligenlexikon.de; K. Solli Skøien i «En kurv til min datter» (2003); B. Sivertsen i «Mari Vassause og Den Hellige Margareta» (1998); wikipedia).
Comments