Hellig sky 6. februar: Ine og Ethelburga var et angelsaksisk kongepar som ble pilegrimer i Roma.
6. februar er samenes nasjonaldag. Men i år leser vi mer om kong Ine som vi møtte i går og om helgenstedet Glastonbury. Ine ble født før 670. I år 688 ble han konge over vest-sakserne i England. Ine etterfulgte sin slektning kong Caedwalla som da hadde reist til Roma for å søke kristen dåp. Ine var konge og kriger i over 37 år. Han bygde kirker og klostre og han ga ut en lovsamling preget av sin kristne tro. Ine fant relikviene etter Indract og Dominica som vi leste om i går. Han gravla dem på helgenstedet i Glastonbury. Han restaurerte den gamle kirken i Glastonbury. Ifølge legendene skal den ha vært Englands første kirke reist bare ca 15 år etter Kristi oppstandelse.
Ine var gift med Æthelburg (Ethelburga). Hun var født ca 673. Hun blir skildret som en angelsaksisk krigerkvinne. Da kongen i år 722 var opptatt et annet sted, forsvarte Ethelburga kongedømmet med sin hær. Det er alltid problematisk med kristne helgenkonger når de må blande religion og politikk. Men vi kan også lære av deres kallstanker og feilvurderinger. Vi er alle barn av vår tid og deltar i samtidens kultur samtidig som vi er litt motkultur også. Det fortelles at Ethelburga en gang etter en overdådig fest fylte kongens slott med kumøkk og skitt og med en gris som sov i ektesengen. Slik minnet hun sin ektemann om denne verdens forgjengelighet og om evighetens varige verdier.
I år 726 trakk Ine og Ethelburga seg tilbake fra kongemakten. De reiste til Roma slik kong Caedwalla hadde gjort 28 år tidligere. Der våket de i bønn og bot blant fattige pilegrimer ved apostlenes graver. Ine døde i 727. Ethelburga døde tretten år senere enten i Roma eller tilbake i et kloster i England. Bildet fra geograph.org.uk viser en hagtorn i Glastonbury. Den skal være et avkom av den hellige tornebusken som Josef av Arimatia plantet ca år 50 ved den første kirken i Glastonbury (foto michael ely CC-BY-SA 2.0; kilder: A. Dunbar i «A Dictionary of Saintly Women» (1904); D. Nash Ford i earlybritishkingdoms.com; P.E. Odden i katolsk.no; M. og N. Palmer i «Sacred Britain» (1997); J. Schäfer i heiligenlexikon.de; wikipedia).
Comments