Hellig sky med minne- og merkedager: 6. januar er helligtrekongersdag på primstaven, eller «Trettendedagen» etter julaften. Eller åpenbaringsdagen i kirkeåret: Epifania Domini = Guds Sønn ble synlig i denne verden. Åpenbaringsdagen 6. januar er den eldste kristne høytid ved siden av påske: Både Jesu fødsel og vismennene og Jesu dåp ble minnet, dessuten hans første tegn (vinunderet i Kana), og hans forklarelse. I den vestlige kirken ble denne dagen til minnedagen for vismennene.
De vise menn var stjernetydere som kom med gaver til den nyfødte Jesus. Sal 72,10 og Jes 60,6 ble senere tolket som spådom om vismennene og at de må ha vært konger.
Vismennene «leste» på keltisk vis naturen som en av Skaperens åpenbaringsbøker. Et fenomen på stjernehimmelen fikk dem til å lete etter en nyfødt konge i Jerusalem: Der møtte de Bibelordet Mika 5,1 som ledet dem til Betlehem. Der så de stjernetegnet igjen og fant fram til Jesus. De tilba ham og gav ham gaver som kan tolkes profetisk: Gullet peker på Jesus som en evig kong. Røkelse minner om Jesus som prest, han ber for oss og ofret seg selv. Myrra peker på salven som Jesus ble salvet med før korsfestelsen, slik som konger ble salvet. Og døde mennesker ble salvet, også Jesus. I vestlig kristen tradisjon regner en ofte med tre vise menn på grunn av deres tre gaver. I østlig kristen tradisjon kan de være tolv. På det gamle keltiske korset i irske Monasterboice er det fire vismenn som kom til Jesus fra de fire verdenshjørnene. Vismennene regnes som representanter for hedningene.
Etter folkevandringstiden tok munkene i Irland vare på den klassiske litteraturen. I deres hebraiske, greske og latinske bibelutgaver ble magikere kalt for aspar, melkio, og patisara. Dette kan ha ført til navnene Kaspar, Melkior, og Balthasar.
Åpenbaringsdagen kalles på folkemunne også for trettendedag-jul og Helligtrekongersdag. «Trettendedagen» avslutter den 12 dager lange julefesten. I katolskpregede land er det vanlig med syngende barn som kommer på besøk og skriver C-M-B på dørkarmen. I folketroen blir dette tydet som navnene på vismennene. Men det er en forkortelse for «Christus mansionem benediciat», det betyr: Kristus velsigne huset.
Bildet fra geograph.org.uk viser et steinrelieff i middelalderkirken i Kirknewton i engelske Northumberland, rett ved grensen til Skottland. Avbildningen er muligens fra 600-tallet da misjonsbiskop Paulinus døpte folk i elven der ved det angelsaksiske slottet: De vise menn kommer i skotske kilter (foto Barbara Carr CC-BY-SA 2.0; kilder: H. Multhaupt i «Das grosse Irland-Buch» (2007); J. Schäfer i heiligenlexikon.de; Ray Simpson i «Saints of the Isles» (2003); R. Aasgaard og M. Paus og A. Dybdahl i snl.no; wikipedia).
Comments